Årets Spranghest 2016 – Skjerabergs Larkin

Du er her://Årets Spranghest 2016 – Skjerabergs Larkin

For første gang i nyere tid kårer vi årets Norsk Varmblod Spranghest. Denne prisen går til en Norsk Varmblod ridehest som har utmerket seg i sporten og representerer avlsorganisasjonen på en positiv måte. Årets Spranghest 2016 er Skjerabergs Larkin.

World Cup-klasser, deltagelse i de største internasjonale stevnene, EM-sølv, Nordisk gull, NM-gull. Det så ikke Eli Sværi for seg da lille Skjerabergs Larkin ble født tilbake i 2003. Planen var egentlig hobbydressur. Så ble det sprang i verdensklasse i stedet.

Tekst: Rebecca Ballestad-Mender

Suksessen på sprangbanene har i hovedsak kommet sammen med unge, lovende Pål Flam. Han er den mellomste av tre dyktige brødre, med genetiske anlegg for sprangsporten via sin mor og far Gitte og Peter Flam. Skjerabergs Larkin er en hest i verdensklasse. Fra Helleland i Egersund.

En helnorsk stjerneekvipasje

I midten av desember fikk Pål oppfylt et ønske. Han fikk ri ved femstjerners stevnet i Geneve. Med Larkin ble det feilfri omhopping i Coup de Geneve, en 1,50 m klasse. 11. plass var resultatet. En fullsatt sal jublet over den norske ekvipasjen etter deres feilfrie runder. Det siste året har ballen rullet fort for Pål og Larkin. De ble nummer to i CSI3* Grand Prix under AEG i februar, så bar det ut i verden, med gode resultater. I høst debuterte de i World Cup, og var bare et hårfint riv fra omhopping. Ny World Cup runde i Stuttgart sier noe om troen på denne ekvipasjen. I februar bærer det av sted til enda et World Cup-stevne, da i Gøteborg. I sommer gjorde de det nesten i EM for UR i Millstreet. Flere har sett talentet i Pål. Han ble i sommer tatt ut til å bli en rytter ved det prestisjefylte Young Riders Academy. Nå lever han det ut i form av et opphold hos Gerco og Wim Schröder. Larkin er selvsagt med. Pål og Larkin, en ekvipasje i verdensklasse.

Starten på eventyret

Eventyret om Larkin begynte på tidlig 2000-tall. Hoppen Carine Z e. Centauer Z/Alcanaar XX ble som 3-åring kjøpt på auksjon ved Zangersheide og fant veien til Stall CC på Spikkestad. Carine tok seg på tidlig 2000-tall en pause fra ridningen, hun hadde vært elevhest ved toppidrettsgymnaset. Hun ble bedekket med CC Ladiesdream e. Nimmerdor/Renville, en unghingst som ble importert til Norge av Stall CC. Ladiesdream vant 6-års finalen i Breeders og ble nummer to som 5-åring, han deltok i innendørsfinalen under Oslo Horse Show og i unghest-VM i 1999. Resultatet av pausen ble tre helsøsken på rappen, som utlånt avlshoppe til Merete Rød. I 2001 ble Lady Catalina født. Etter først å ha vært solgt til Danmark, kom hun i eie hos Ida Johansen, og ekvipasjen red etter hvert internasjonalt 1,50 m klasser. I 2002 kom Remedy til verden, Merete Røds hoppe som førte Amalie Steen Hegre til individuelt gull i junior EM. Merete satt og så på sine to første avkom på Carine, og venninnen Eli Sværi kom på besøk. – Merete var sånn middels fornøyd med de to. Jeg ønsket å avle en dressurhest, og da Merete ikke ønsket å ha hoppen tenkte jeg at jeg kunne låne den. Det hele ble litt tilfeldig da, Merete spurte om jeg ville bruke samme hingst, og siden jeg ikke hadde satt meg noe inn i hingstetilbudet sa jeg ja. Jeg syntes hoppen var en elegant, edel av fin dressurmodell, og jeg syntes hennes to avkom så riktig fine ut. Min tanke var heller å velge en dressurhingst året etter.

Ment å bli dressurhest

Året etter kom et lite hingsteføll til verden. Og han la umiddelbart hele den lille verdenen han hadde rundt seg for sine føtter. – Han var helt fantastisk som føll og unghest! Så lett å håndtere, så snill og omgjengelig. Jeg var vant til at det ble bråk og baluba for eksempel når føll skulle lastes på henger, men Larkin, han gikk bare rett inn og var en engel.

Larkin var en stor ung gutt. Gro Bråstein, en venninne av Eli var på jakt etter en ung, stor dressurhest. Et besøk hos Eli gjorde at hun også falt for Larkin. Etter 2,5 år blant Elis hester, gikk ferden så til Kragerø, og et liv som dressurhest skulle ta til. Men det var ikke Larkin helt enig i. – Min venninne tok til med innridningen, men det skulle vise seg at ikke var så lett som alt det andre hadde vært med Larkin. Hun ble slengt av i øst og vest, det endte til og med benbrudd. Men hun ga seg ikke, og rimelig lang tid ble også han temmet. Hun red ham opp i klassene, opp til LA-nivå, forteller Eli. – Han var ganske flink, men han manglet jo gang og er en ganske lang hest, ikke en typisk dressurhest.

Dressurhesten som kunne hoppe

Gros venninne Tine Frøyna hoppet litt med Larkin, opp til LB. Et sprangtalent, som Eli hadde sett da han ble løshoppet som 2-åring, var synlig. Stalleier Sissel Irene Hansen ønsket seg en spranghest, eieren ønsket seg mer dressurstamme. Sissel red vallaken opp til 1,30 m klasser, mens Gro ennå startet ham i dressur – og etter hvert ble Sissel ny eier. Nå fikk Peter Flam se hesten. Det resulterte i at hans sønn Emil satte seg i salen. I 2011 fikk han låne Larkin, og det muliggjorde deltagelse i Kingsland Oslo Horse Show. Deretter var det litt eieren, litt Emil som red ham, før Pål fikk muligheten. – Jeg begynte å ri ham rett før KOHS 2013. Da hadde Emil ridd ham et års tid, hoppet 1,45 m med ham. Eier skulle egentlig ha ham tilbake, men ble gravid. Emil begynte å studere i Bergen, derfor fikk jeg ham, forteller Pål. Sammen gjorde de et stevne, så red de i Telenor Arena.

Pilene pekte oppover for ekvipasjen. I 2014 vant de Nordisk for UR, tok sølv for lag i EM og vant innendørs-NM. Så ble det stopp for de to. Ikke bokstavelig, men i form av et salg. – Han ble solgt til en brasiliansk rytter, for videresalg. Men kjemien der stemte ikke, og etter en stund kom han tilbake til meg, forteller Pål.

En spesiell hest

Larkin og Pål måtte da bruke litt tid for å komme tilbake til der de hadde vært før. Pål brukte litt tid på å la ham gå småklasser. Så i AEG 2016, da klinket de til med en andreplass i Grand Prix-klassen. – Det var vår første riktig store klasse. Etter det har det bare blitt Grand Prix på Grand Prix, sier Pål med ydmyk glede i stemmen. Larkin er en spesiell herremann. Det er det ingen tvil om. Pål forteller: – Det er en særdeles spesiell hest. Jeg hadde aldri valgt ham hvis jeg hadde vært ute og prøvd ham, han er for spesiell. Han er veldig stiv til venstre og har en underlig galopp. Men det som jeg har funnet fungerer med ham, det er å la ham være som han er. Bare kuske på. Så hopper han feilfritt.

Han fortsetter: – Larkin er en ekstremt intelligent hest, mer enn andre hester. Kommer han inn i en stor kombinasjon, går han nesten i slow motion for å gi seg selv plass. Han har mye blod i seg, blir ikke sliten, men bruker heller ikke unødvendig energi. Hjemme er han overhodet ikke fin å ri på, han har fint lite talent som dressurhest, men i ringen. Hjemme hopper Pål nesten ikke vallaken. – Nei, det gjør vi lite av. Derfor blir han heller ikke sliten. Det er Pål som har tilpasset seg Larkin, ikke omvendt. Det tror Pål må til. Han er heller ikke vant til å få hester som er tilpasset ham. – Nei, jeg har aldri kjøpt en hest som har passet til meg. Jeg har bare ridd det jeg har fått å ri. Pål er takknemlig for det han lærer hos topprytterne Schröder. Og han er glad for deres ydmyke holdning. – Den måten de tenker på når det gjelder Larkin, den sier noe om hvor dyktige de er, hvor store hestemennesker de er. De vil ikke endre Larkin, de vil la ham være den hesten han er. Og det er da han kan prestere. Han kan gjøre alt.

Og hva med fremtiden da?

Pål sier enkelt: – Larkin er en hest som kan hoppe alle store klasser i hele verden.

Larkin, det snille, omgjengelige føllet fra som var tenkt å bli en hobby dressurhest.

 

Drømte aldri om en slik karriere

Hjemme i sitter Eli og følger sitt oppdrett i alt det gjør. Hun har aldri møtt eller snakket med Pål selv, men følger ham og Larkin i alt de gjør. Hun kjenner på gleden og stoltheten over «sin» hest. Hun fastslår: – Det er stas, kjempekjekt. Men hesten har vært heldig med hvor han har kommet. Når man avler er det jo ekstra kjekt at den kommer til noen som satser. Han kunne jo ha blitt en ren hobbyhest.

 

Norsk Varmblod gratulerer Skjerabergs Larkin så mye med prisen for Årets Sprangshest 2016. Vi gleder oss til å se Larkin og Pål flyve over hindrene i tiden som kommer.

2017-03-31T18:59:11+00:00 31. mars 2017|Nyhetsarkiv|