Fagseminar under WBFSH-årsmøtet.

Du er her://Fagseminar under WBFSH-årsmøtet.

Knapt 100 deltakere fra om lag 40 avls- og sportsorganisasjoner var til stede i løpet av det årlige møtet som i år gikk av stabelen i Geneve, Sveits, i forbindelse med CHI-stevnet i Geneve helgen 9.-13. desember. Programmet besto som vanlig av faglige og sosiale deler.

Lørdag var det møte i WHIRDEC hvor tema var EU-forordningene 2015/262 og 2016/1012 med hovedvekt på konsekvenser for identifisering av hester (UELN og mikrochip), passutforming (hva som skal inn i passet av avstammingsopplysninger etc.), utveksling av informasjon mellom nasjonale databaser, godkjenning av avlsprogram, og tilfeller hvor forordningene ikke er entydige. Delegatene var enstemmige om viktigheten av UELN som livsvarig identifikasjonsnummer, samt at såkalte zootekniske sertifikater (avstammingsopplysninger etc.) må være en integrert del av passet.

Søndag var viet avlsfaglige foredrag, denne ble innledet av Michael Dahn som fortalte om den sveitsiske ridehesten med tittel «Swiss Warmblood breeding: old or new, local or global?». Deretter beveget fokuset seg over på genomisk seleksjon i hesteavlen, hvor tyske Kathrin Stock først snakket litt generelt om prinsippene ved genomisk seleksjon før hun deretter informerte om den siste forskningen på ridehest som ble presentert under EAAP i Belfast tidligere i høst. Deriblant definisjonen av prestasjonsegenskaper i forbindelse med konkurransestart, og hvilken måte å definere prestasjon på som gir best grunnlag for beregning av avlsverdier (Welker et al. 2016). De nordiske ridehestpopulasjonene har tette genetiske linker, og informasjon innsamlet på unghesttester i Danmark, Finland, Norge og Sverige kan benyttes til å beregne nordiske (internasjonale) avlsverdier for hingster, Nordisk Interstallion (Furre et al. 2016). Genomstudier på testresultater fra treårstester i Svensk Varmblod fant potensielt interessante områder på genomet som kan ha betydning for eksteriør, bevegelse og sprangprestasjon, men disse områdene virker å være tydeligere for eksteriør enn for prestasjonsegenskaper. (Eriksson et al. 2016). Til sist presenterte Kathrin resultater fra et prosjekt hvor lineære egenskaper registrert i Svensk Varmblod og Oldenburg (OL og OS) ble brukt til å estimere avlsverdier. Det er fullt mulig å bruke lineært registrerte egenskaper i avlsverdibergning på tvers av stambøker (Sperrle et al. 2016).

Hovedprinsippet ved genomseleksjon er at det forutsetter et stort antall fenotypiske registreringer (flere tusen) og et stort antall gentestede dyr. Dette krever i sin tur samarbeid på tvers av organisasjoner og avlsforbund for å sikre et stort nok datamateriale som kontinuerlig må oppdateres. Fritz Schmitz-Hsu tok for seg dette i sitt foredrag om genomseleksjon på melkeku, hvor utviklingen har gått rivende fort fra Meuwissen et al presenterte sin genomseleksjonteori i 2001 og frem til dagens situasjon hvor genomseleksjon er implementert i den daglige avlsvurderingen. Utviklingen er i stor grad muliggjort gjennom utstrakt samarbeid mellom nasjonale avlsorganisasjoner, hovedsakelig gjennom Interbull.  Genomseleksjon har ført til en økt genetisk fremgang gjennom mer spesifikk seleksjon for ønskede egenskaper og redusert generasjonsintervall spesielt på oksesiden.

Markus Neuditschko ved Agroscope presenterte resultater fra genomforskning på den nasjonale hesterasen Franches Montagnes (FM). I denne rasen har de blant annet brukt genominformasjon til å se på slektskap mellom FM og andre raser, samt sett på muligheten for å beregne genomiske avlsverdier for rasen. Utfordringen ved genomisk prediksjon og seleksjon hos hester ble gjentatt av Markus, disse er hvordan man best kan implementere denne teorien i rutinemessig evaluering, hvordan genomanalyse skal dekkes kostnadsmessig, og ikke minst utfordringen med små datasett og juridiske utfordringer ved eierskap til data.

Siste foredragsholder var Anne Ricard fra Frankrike som snakket om genomseleksjon for sprangegenskaper i Frankrike. Hun konkluderte med at genomseleksjon og genominformasjon er et nyttig verktøy og at det har potensiale til å forbedre avlen av hester. Hun påpekte derimot på lik linje med de øvrige at samarbeid er vesentlig for å lykkes med genomseleksjon innen hesteavl, for å sikre nok fenotype- og genotypeinformasjon.

Seminaret ble avsluttet med en paneldebatt hvor det igjen ble understreket at genomisk seleksjon forutsetter samarbeid mellom stambøker og at dette ikke nødvendigvis vil gå på bekostning av den enkelte stamboks identitet. Det er mulig å samarbeid om innsamling av data og genomanalyser, men hvilke egenskaper man velger å vektlegge og hvordan man ønsker å benytte informasjonen er helt opp til den enkelte stambok.

Mer informasjon fra fagseminaret:

 

2017-01-03T16:59:23+01:00 3. januar 2017|Nyhetsarkiv|