Når vi ser de herlige bildene av føllene i føllgalleriet vårt er det lett å glemme at en fødsel ikke alltid er ukomplisert. Denne våren har to av våre medlemmer opplevd såkalt «red bag delivery».

Vi har fått lov til å dele deres opplevelser – der den enes sorg kanskje ble til den andres glede? Lillian Strand mistet dessverre sitt føll etter «red bag delivery». Hun skrev om opplevelsen på Facebook, og Lena Erlandsen leste innlegget. Det førte til at hun raskt tok affære da de selv opplevde en «red bag delivery» på en av sine hopper. Rask handling gjorde at hun og Lukas Knapec klarte å redde føllet.

Hva er «red bag delivery»?

Vi har fått lov til å gjengi følgende innlegg fra Rikstotoklinikken, Bjerke:

Når man venter føll er det viktig å vite hva som er normalt under en følling, slik at man handler raskt ved en unormal situasjon.

Normal fødsel er delt opp i tre stadier:

Trinn 1: Hoppa blir urolig, rier begynner og føllet endrer posisjon slik at hodet og frambeina er i fødselskanalen. Dette stadiet varer mellom 1-4 timer og avsluttes med at vannet går. Det er viktig å notere tidspunktet når vannet går.

Trinn 2: Aktiv fødsel. Dette stadiet tar normalt under 40 minutter og avsluttes når føllet er født. Normal posisjon på føllet i fødselskanalen er frambeina først og hodet over frambeina.

Trinn 3: Forløsning av morkaken (placenta). Dette stadiet er vanligvis over i løpet av 3 timer etter at føllet er født.

Dystoki

Dystoki er definert ved at trinn 2 tar lenger enn 40 minutter og oppstår i ca 10% av alle føllinger. Det kan oppstå av ulike årsaker:

  • Problemer med føllet:

– Feil posisjon i fødselskanalen
– Misdannelser
– Tvillinger

  • Problemer med hoppa:

– For tidlig morkakeavløsning, såkalt «red bag delivery»
– Utslitt og svak hoppe
– Anatomi i fødselskanalen, for eksempel trangt bekken grunnet tidligere fraktur
– Equine Herpes Virus, kan føre til abort sent i drektigheten

Dystoki/vanskelig fødsel er en livstruende situasjon for både hoppa og føllet. Hvis føllet ikke kommer ut eller det tar for lang tid, kan det være skadelig eller i verste fall fatalt for hoppa. Hvis trinn 2 i fødselen tar lenger tid enn 30 minutter kan føllet få oksygenmangel og veterinær må alltid tilkalles. Om det går 10 minutter fra vannet har gått og det ikke er tegn til progresjon, for eksempel at frambeina ikke er synlig, bør veterinær tilkalles umiddelbart. Frambeina skal være tilnærmet like langt fremme. Veterinær må kontaktes umiddelbart om kun ett bein eller bare hodet er synlig. Veterinæren vil vurdere status hos hoppa og gjøre en undersøkelse av hvordan føllet ligger i fødselskanalen.

«Red bag delivery» oppstår når morkaken løsner for tidlig. Føllet får ikke lenger oksygen via navlestrengen, og klarer ikke bryte igjennom morkaken. Det er viktig å skjære et hull i den røde posen så fort som mulig, og få føllet ut snarest mulig. Veterinær skal tilkalles ved en «red bag delivery»-fødsel, da føllet kommer til å behøve ekstra støtte.

Viktig å tenke over før fødsel

  • Hvordan skal en normal fødsel være
  • Ha telefonnr. til vaktveterinær tilgjengelig
  • Ved en eventuell dystoki – HUSK TIDEN! Mulighet til å komme inn på klinikk? Ha transport klar

Lillian Strands historie

Dette var en forferdelig opplevelse. Jeg visste at hoppen skulle følle denne natten og satt og våket på kamera. Så jeg var med på alt.

Når hoppe la seg ned var jeg ganske sikker på at hun var i fødsel, men vannet hadde jo ikke gått. Ikke så rart… for det gjør det ikke med en «red bag delivery». Vi løp ut i stallen. Jeg trodde jeg hadde med en feilstilling å gjøre, men ble bare møtt med blod fra skjeden og ingen bein. Jeg kjente etter og der ble jeg bare møtt av en hard ball inne i skjeden og når jeg så den var det en stor rød ball. Som måtte tas hull på. Jeg visste at man måtte ta hull med saks eller kniv, for den er for hard til å klare å få hull på med hender. Mener å ha lest at det skal være en «stjerne» på selve «red bag delivery» slik at man er sikker på at det er den man tar hull på og ikke noe annet. For det kan jo være krise å drive med kniv/saks ut av det blå. Jeg måtte bare stole på at det var det jeg hadde lest meg opp på. For jeg hadde ikke tid til å google det når fødselen var som den var. Det haster! Skal love dere at jeg og min mann jobbet iherdig med å få det etterlengtede føllet ut. Gleden ble jo stor når den harket til og vi så det var liv.

Litt etter en time ringte jeg til Bjerke Dyrehospital for å rådføre meg. Vi ble enige om at det viktigste nå var å få i den råmelk. Den klarte ikke reise seg selv. Vi fikk den opp og stå, men den datt over ende for ingen ting. Han hadde svelgerefleks, men ikke sugerefleks. Så han ble matet med en tåteflaske med et stort hull i på toppen hver halv time igjennom natten. Min faste dyrlege skulle komme på morgenen for rutinebehandlinger på stallen. Så da skulle vi ta avgjørelser da. Jeg visste vel at dette ikke var liv laget, men man håper jo. Jeg visste jo at om han hadde fått i seg for lite råmelk kunne vi evt. gi han plasma 12 timer etter han var født for å være sikre på at han hadde fått i seg nok antistoffer. Men vi visste jo at vi hadde fått i han nok råmelk. Jeg melket jo og hadde full kontroll på hvor mye han fikk i seg pr gang. Så det var ikke derfor han ikke klarte å stå selv eller suge. Etter sjekk fra dyrlege ble det til at han ble avlivet. Dessverre for vår del hadde han trolig fått hjerneskadet av for lite oksygen. Det handler jo om minutter. Man har ingen tid å miste om det skal gå bra. Du rekker ikke å få veterinær ut på den korte tiden man har til rådighet.

Jeg er super glad for at jeg er over snittet «nerd» når det kommer til å lese meg opp på ting. Dette hjalp meg denne gangen. Selv om det var noen år siden jeg leste meg opp på emne. Tross at utfallet ikke ble det beste for vår del døde vårt føll trolig ikke forgjeves om det hjalp Lena og Lukas sitt føll at jeg fortalte historien.

Det idylliske og magisk utrykket. Mor hilser sitt nyfødte føll. Oppdretter tror at verden er perfekt.

Hoppen forsøkte de første 3 timene å få føllet til å reise seg. Hun var ivrig på å «sparke» forsiktig borti, for å få ham til å reise seg. Etter ca. 3 timer la hun seg bare ned ved siden av føllet hver gang det datt etter at vi hadde gitt han melk. Da fikk han på en dyne og hun lå ved siden. Er sikker på at hoppen forsto at dette ikke gikk riktig vei.

Lena Erlandsen og Lukas Knapec sin historie

Vi var ute hos henne ca 00.15. Da var det ingen tegn til noe action. Jeg gikk rett inn og rett i dusjen. Da jeg sto og tørket meg ropte Lukas at hun var i gang! Han så på kameraet at fremhøvene var ute. Dro på meg klær og løp ut. Da så jeg en rød pose på strl med en appelsin ute ved siden av fremhøvene. Prøvde å få tak i Hege Hjelkrem for å spørre om det virkelig kunne være placenta men fikk ikke tak i henne. Vi bestemte oss for å bare få den ut. Har jo sett så mange føll bli født at det var helt klart ikke som det skulle. Hoppa var også lite påvirket. Vandret rundt og spiste høy. Vanligvis har hun pressrier når føllet har kommet så langt ut. Da ligger hun alltid og presser. Skifter mellom vanlig brystleie og flatt på siden. Ved denne føllingen hadde heller ikke alarmen gått av, da den går når hoppa ligger.

Da Lukas stakk inn armen for å sjekke at hodet var der før han begynte å dra ble han helt rar i ansiktet og så sa han; » å fy f…. jeg kjenner den prøver å puste!» Så da var det bare å dra det han maktet. Jeg på tlf med veterinær men fikk bare beskjed om å få den ut så fort som mulig. Tror vi var akkurat i grevens tid. Det gikk utrolig kjapt fra vi sjekket henne 00.15.

Dette var nok kanskje en light- versjon tror jeg?  Har sett bilder hvor bare placenta kommer og føllet et godt stykke bak. Her kom begge samtidig.

Vanvittig glad for at det gikk som det gikk og vi er en erfaring rikere. Puh… – og så håper vi på at det var første og siste gang

Takket være Lillian og hennes erfaring i april gikk det bra!  Hadde nok ikke skjønt hva det var og hvor alvorlig det var om jeg ikke hadde lest innlegget hennes.

Se film fra den dramatiske føllingen her:

Glamourdale x De Niro 1,5 døgn etterpå

Tusen takk for at dere er åpne og deler Lillian og Lena – vi lærer av hverandre!