Den 23. – 26. september gikk Unghest-VM i sprang av stabelen i Zangersheide, Belgia. Vår stambok var representert av 5-årige Rigals Solaris Blue e. Chacoon Blue x Lord Coletto, med rytter Kaia Lorentzen Risdal og mor og oppdretter Gunn Inger Risdal. Vi har fått et hyggelig reisebrev, som vi ønsker å dele med dere. Kanskje noen blir inspirert og motivert?
Hei!
Vil med dette fortelle hvordan det var å få lov til å ta turen til FEI WBFSH Jumping World Breeding Championship, i Zangersheide.
Det hele starte med å klargjør en gammel, hjemmelaget lastebil for reisen. Så en liste over hva som trengtes på turen av utstyr og mat til både hest, rytter og sjåfør. Kan røpe at ALLE pakket med mer enn det vi trengte!
Rigals Solaris Blue er 5 år og ikke den mest erfarne på lange reiser, men siden han fikk selskap av bestevennen første del av turen tok han det som en verdensvant hest.
Oppstart var med mandagsbåten kl 08:00 fra Kristiansand og målet for dagen var Rødekro i Danmark. Der skulle bestevennen av. Vi andre ble innlosjerte hos Robin Grauff kun 10 minutter unna, og der var det jo nye venner for vår 5-åring, så han var såre fornøyd.
Etter hvile resten av mandag + tirsdag, lastet vi opp på kvelden, for å slippe køer og rush gjennom Hamburg. Vel fremme i 7.30-tiden fikk vi pakket greit ut, parkert både hest og lastebil. Hesten var sliten, da han sikkert ikke sov/slumret på bilen. Og jeg tenkte, «er det noe igjen å ri på?» Etter en god frokost var han ikke verre på det annet enn at han la seg for å sove. Og da vi kom for å servere lunsjen, stod han våken og klar og helt seg selv igjen.
Først runde gikk i 1,25 m og han viste tydelig at han viste hva det gikk i, og trakk til alle hindrene. En stor fin trekombinasjon forserte han med glans, men tok med seg fire bommer den dagen. Jeg var allikevel veldig fornøyd med hvordan han jobbet ute på banen.
Andre runden gikk også i 1,25m og nå var nok skuldrene til rytteren senket noe. Bedre ridning enn dagen før, som resulterte i kun én bom ned + to tidsfeil. Og hesten virket fremdeles at han satt inne med overskudd.
Tredje runden, B-finalen, gikk i 1,25m, og både hest og rytter hadde vokst med oppgaven og presterte enda bedre siste dagen. Men kun én bom ned – og for oss på utsiden så det ut som det kun var luftrykket som fikk den til å falle. Fremdeles tenker jeg på alle rundene med et smil, for han oppførte seg som om det var hans bane i alle rundene. Kikket ikke på et hinder, heller ikke på den hysteriske, oransje trekombinasjonen, og det var moro å betrakte.
Omgivelsene var flotte, uten å virke prangende, mye mennesker som hadde samme interesse, nemlig å få hestene til å trives og yte. Er så stolt av rytter og hest, som for øvrig også er hjemmelaget begge to.
Da B-finalen ble avviklet på morgenen, og vi ikke hadde så sent startnummer, pakket vi bilen og hesten og takket for oss for å kunne kjøre jevnt opp til Rødekro i Danmark, uten køer og slik. Der ble hesten gjenforent med bestevennen ved midnatt og fikk sove noen timer.
Oppstart kl 07:00 på søndag, for å rekke ferjen kl 12:15. Og denne delen av turen var også en fornøyelse og uten kø i tollen, så var det jo bare å forsyne seg av buffeen på båten og mimre over det vi fikk være med på. Så dette er noe som vi lett kan ønske å bli med på igjen.
Mvh,
Gunn Inger, Kaia og Rigals Solaris Blue.
Norsk Varmblod sier tusen takk for tilbakemelding og gratulerer til hele teamet! Vi gleder oss til å følge dere videre.
Vi vil også rette en stor takk til vår samarbeidspartner Horse&You som sponset Kaja og Solaris Blue med profilerte NV-artikler.
Sjekk gjerne hjemmesiden deres for fine profilklær.
