Norsk Varmblod var invitert til å delta på det nye arrangementet Swedish Breeders Day ved Göteborg Horse Show i regi av SWB onsdag 18. februar 2026. Dette er et nytt initiativ som samler avlsmiljøet i Sverige for faglig påfyll og erfaringsutveksling.

Tekst: Kjersti M. Fagerheim

Seminaret ble generøst sponset av Hyperion Stud, med Vicky Castegren til stede. Hun er eier av det fremgangsrike stutteriet og har selv har svenske røtter. Ledelsen i SWB deltok aktivt gjennom hele dagen, og arrangementet ga et svært positivt og inspirerende innblikk i dagsaktuelle temaer innen avl i Sverige, samt utviklingen i øvrige europeiske land og USA.

Flere av problemstillingene som ble diskutert var gjenkjennelig fra vårt seminar Connect, Select, Grow som NV avholdt siste år under Agria Oslo Horse Show. Særlig viktigheten av å ha et kontaktnett i miljøet og bygge nettverk overfor ryttere ble understreket som avgjørende for å lykkes.

Swedish Breeders Day markerte en verdifull arena for kunnskapsdeling og tverrnasjonalt samarbeid, og Norsk Varmblod ser frem til videre dialog og mulige fremtidige initiativer. Norsk Varmblod ble representert av leder Mette Hansson og unghestansvarlig i dressur Kjersti Moen Fagerheim. Vi gjorde oss noen tanker og vil gjerne dele litt fra seminaret.

Kostnadsbildet for avlere og betydningen av bærekraftige salgspriser

Et av de sentrale temaene under seminaret var betydningen av å synliggjøre kostnadene knyttet til hesteavl og legge større vekt på at det må være økonomi i avlen for å sørge for kvalitet. Det ble understreket at produksjonen av ridehest krever betydelige investeringer i fôr, veterinær, trening, oppstalling, arbeid og tid. Økonomisk bærekraft er en forutsetning for at avlsmiljøet skal kunne fortsette å levere kvalitetsavkom. Når en oppdretter lykkes med å selge en god hest til en pris som reflekterer disse kostnadene, fokuseres det ofte på rytteren som «mister» en satsningshest uansett om dette var en del av forutsetningene for samarbeidet eller ikke.
Salg av hest er en nødvendig del av selve fundamentet for å kunne drive videre. Det er viktig å legge vekt på at bærekraftig avl er avhengig av robuste økonomiske rammer og systemer som støtter opp om oppdretterne. I denne sammenheng er det også viktig å få frem avlere som har suksess og belyse viktigheten av denne delen av bransjen.

Nedgang i avlstall i Europa

Seminaret bekreftet en tydelig og bekymringsfull trend: Den europeiske sportshestavlen har gått merkbart tilbake de siste årene. Holsteineravlen opplever en nedgang på rundt 25 %, mens svensk varmblodsavl har falt med omtrent 40 % sammenlignet med toppårene under pandemien. Tall for 2025 viser en total europeisk reduksjon på rundt 11 %, der dressur har hatt den største nedgangen med 14 %, mot 8 % for sprang. Flere oppdrettere velger derfor å la hoppene stå tomme i 2025 for å avvente markedsutviklingen, og enkelte hingstestasjoner som har fått negativ medieomtale blir i stor grad valgt bort.

Forskning fra SLU viser i tillegg at SWB-populasjonen har gjennomgått en markant endring over tid, fra en bred allround populasjon på 1980 tallet til at hele 92 % av hestene født mellom 2016 og 2020 tilhører spesialiserte dressur- eller spranglinjer. Denne utviklingen innebærer at avlsbasen blir smalere og mer sårbar. Samtidig vil de generelle nedgangstallene kunne gi langvarige konsekvenser for sporten. Uten føll i dag, ingen unghester i morgen, ingen sport og dermed heller ikke ryttere som kan ta ut sitt potensial på kvalitetshester i fremtiden. Fordi produksjonen faller i hele Europa, vil også importmulighetene reduseres vesentlig. Dette gjør nasjonal avl mer strategisk viktig enn noen gang.

Per nå ser de en trend i Sverige at flere avlere lar gode, unge hopper stå tomme og setter hestene inn i sporten i stedet.

ICSI, registreringspolitikk og genetiske konsekvenser

Temaet ICSI skapte engasjement fordi det illustrerer spenningen mellom teknologisk utvikling, hestevelferd og avlspolitikk. Flere avlsforbund har begynt å begrense registrering av ICSI-avkom, noe som ofte fører til at oppdretterne velger å registrere disse hestene i andre forbund. Føllene blir født uansett, men det forbundet som velger å stenge for teknologien, mister kontroll over statistikk, genetikk og framtidig sportspopulasjon. Dette gjør at forbundene i praksis taper både medlemmer og innflytelse.

Det ble også bemerket at det er de mest ressurssterke aktørene som primært benytter ICSI i dag, noe som kan skape en sosial og genetisk skjevhet. Samtidig uttrykkes bekymring for hvordan utstrakt bruk av ICSI påvirker avlsmaterialet. SLU dokumenterer en gradvis reduksjon i genetisk variasjon i SWB-populasjonen, forsterket av den allerede sterke disiplinspesialiseringen. Dette viser at teknologien, selv om den gir nye muligheter, også kan bidra til økt genetisk konsentrasjon dersom den ikke reguleres klokt. Det ble løftet som et viktig poeng at dersom ICSI skal reguleres, må det kanskje gjøres gjennom begrensning i antall avkom per hoppe eller hingst per år, heller enn ved å avvise registreringer.

ICSI, registreringspolitikk og genetiske konsekvenser

Temaet ICSI skapte engasjement fordi det illustrerer spenningen mellom teknologisk utvikling, hestevelferd og avlspolitikk. Flere avlsforbund har begynt å begrense registrering av ICSI-avkom, noe som ofte fører til at oppdretterne velger å registrere disse hestene i andre forbund. Føllene blir født uansett, men det forbundet som velger å stenge for teknologien, mister kontroll over statistikk, genetikk og framtidig sportspopulasjon. Dette gjør at forbundene i praksis taper både medlemmer og innflytelse.

Det ble også bemerket at det er de mest ressurssterke aktørene som primært benytter ICSI i dag, noe som kan skape en sosial og genetisk skjevhet. Samtidig uttrykkes bekymring for hvordan utstrakt bruk av ICSI påvirker avlsmaterialet. SLU dokumenterer en gradvis reduksjon i genetisk variasjon i SWB-populasjonen, forsterket av den allerede sterke disiplinspesialiseringen. Dette viser at teknologien, selv om den gir nye muligheter, også kan bidra til økt genetisk konsentrasjon dersom den ikke reguleres klokt. Det ble løftet som et viktig poeng at dersom ICSI skal reguleres, må det kanskje gjøres gjennom begrensning i antall avkom per hoppe eller hingst per år, heller enn ved å avvise registreringer.

Breeders-systemet i Sverige og betydningen for rekruttering

Breeders-konseptet i Sverige bygger på frivillig innmelding med en relativt lav kostnad per hest, og fungerer både som kvalitetsfilter og som et motivasjonssystem for oppdrettere. Klassene som vises på Gothenburg Horse Show består av de fem beste ekvipasjene fra Breedersuken året før, og hele programmet er finansiert av Hyperion Stud. Dette gir en synlig arena for unghestene og utgjør et effektivt markedsføringsverktøy for svensk avl. Ved å kun gi tilgang for de beste ekvipasjene er tanken at det skal være de hestene som i størst grad kan takle situasjonen samt presentere SWB på sportsarenaen. Hestene som gikk klassene var 6-7 år gamle og klassene ble sponset av Hyperion og hadde generøse pengepremier.
Svensk Varmblod kommuniserer tydelig at slike arrangementer bidrar til å løfte frem kvalitetshester og styrke sammenhengen mellom avl og sport, særlig i en tid der Sverige, som resten av Europa, merker kraftig nedgang i antall fødte føll. I diskusjonen ble det trukket frem at unghesttester ikke skal være en bedømning av hestens verdi i sporten, men et verktøy for å vurdere forbedringspotensial.

OCD

En annen viktig del av seminaret omhandlet OCD. Svensk praksis har de senere årene åpnet for at hingster med OCD funn fortsatt kan få avlsgodkjenning, så lenge en konkret helhetsvurdering tilsier at hingsten tilfører avlen viktige egenskaper. For utenlandske hingster opplyses OCD-status eksplisitt, og ansvaret legges til hoppeeieren. Tanken er at enkeltfunn ikke nødvendigvis representerer en avlsmessig risiko i seg selv, men må vurderes i lys av prestasjon, helhetlig helse og genetisk verdi. I tillegg kan et for ensidig fokus resultere i at man ved å selektere bort enkelte problemer selekterer inn andre uten å være klar over det. SLU har dokumentert at både helse og prestasjon, har ulik arvegrad og kan vurderes mer nyansert i et langsiktig avlsprogram.

OCD

En annen viktig del av seminaret omhandlet OCD. Svensk praksis har de senere årene åpnet for at hingster med OCD funn fortsatt kan få avlsgodkjenning, så lenge en konkret helhetsvurdering tilsier at hingsten tilfører avlen viktige egenskaper. For utenlandske hingster opplyses OCD-status eksplisitt, og ansvaret legges til hoppeeieren. Tanken er at enkeltfunn ikke nødvendigvis representerer en avlsmessig risiko i seg selv, men må vurderes i lys av prestasjon, helhetlig helse og genetisk verdi. I tillegg kan et for ensidig fokus resultere i at man ved å selektere bort enkelte problemer selekterer inn andre uten å være klar over det. SLU har dokumentert at både helse og prestasjon, har ulik arvegrad og kan vurderes mer nyansert i et langsiktig avlsprogram.

Temperament og ridebarhet i nytt forskningsprosjekt

Et av de mest fremtidsrettede tiltakene som ble diskutert, ikke presentert offisielt, er et pågående samarbeidet mellom SWB og SLU om å måle temperament under unghestbedømmelsene. Formålet er å følge disse hestene videre inn i sporten og dermed få konkrete data om hvordan mentale egenskaper påvirker prestasjonsevne. SLU har tidligere vist at særlig for dressurhester har ridebarhet og mentalitet høy avlsmessig betydning, og at flere eksteriør- og gangartstrekk har sterk sammenheng med senere prestasjoner. Dette forskningsprosjektet kan derfor bli et verdifullt verktøy i fremtidig seleksjon og i utviklingen av mer bærekraftige avlsmål. Forskningen omfatter både dressur og sprang og vurderes i et skjema med 4 faktorer.

Egne tanker om hvordan vi kan strukturere satsning mot UVM på dressursiden

Norske unghester har en tendens til å falle fra i UVM sammenheng, men også i forhold til Norsk Breeders Trophy og unghestklassene. Det er ingen åpenbar forskjell i kvaliten på hestene, så det er sannsynlig at det er strukturen både når det gjelder rytternes valg av hester samt hvordan unghestene satses. Hvordan kan man i større grad motivere eiere og ryttere til å satse på unge NV hester. På tribunen ble det diskutert ulike former for eierskap og de svenske utfordringene med å få frem de svenske hesten. Det er mulig at Norge med fordel kunne etablere en mer formalisert ordning for vurdering av potensielle UVM-ekvipasjer, for eksempel ved å utpeke enkelte ekvipasjer eller hester ved for eksempel Breeders, hingstekåring eller egne unghestarrangementer.

Videre kan det være hensiktsmessig å etablere en observasjonsgruppe eller et uttakssystem der lovende ekvipasjer kartlegges. Kanskje kan det gjennomføres samling eller tilsvarende der de aktuelle ekvipasjene kunne deltatt for egen regning, men fått en tilbakemelding på vegen videre. En slik struktur vil ikke bare gi ryttere og eiere økt motivasjon, men også sikre oppfølging tidlig. I et av innleggene trakk Vicky Castegren, frem at avlerne i større grad bør snakke med de profesjonelle og opprette avtaler for å få frem unghester som har gode kvaliteter og understreket viktigheten av en ærlig dialog med rytteren for å vurdere om hesten er verdt investering i utdanning.