Norsk Varmblod var invitert og deltok på lanseringen av nasjonal hesteveileder fredag 25. mai på Alna Ridesenter i Oslo.
Norsk Varmblod deltok også på høringsmøtet tidligere i april der vi rettet forslag om å ta inn et eget punkt rettet mot nye hesteeiere,- noe som er tatt inn i dokumentet.
Under lanseringen understreket Norsk Hestesenter som har vært sentrale i arbeidet, viktigheten av at denne veilederen har stor nytteverdi for mange instanser og skal bidra til økt kompetanse. Landbruksministeren pekte på at hestens plass i samfunnet har endret seg stort og at det er et stort potensiale for verdiskapning knyttet til hestehold. Hest er en stor næring i mange andre land og det er hentet inspirasjon fra Sverige der verdiskapningen er langt større enn i Norge. Veilederen skal forenkle arbeidet med hest for næringen og forvaltningen samt være til glede og nytte for den enkelte hesteeier og sporten.
Norsk Varmblod representert ved leder Mette Hansson, NRYF ved Tine Skoftedalen Fossing og Landbruks- og matminister Jon Georg Dale.
I Sverige er hestenæringen stor, og omsetningen er beregnet til om lag 48 milliarder SEK i 2013. I samme år var tallene i Norge anslått til å være 7,4 milliarder NOK. I Norge har vi rundt 100 000 hester, og en tommelfingerregel er at det kan skapes én arbeidsplass for hver tiende hest. Det burde derfor ligge store muligheter i å gjøre mer butikk på denne sektoren også i Norge.
Den nye hesteveilederen fungerer som et oppslagsverk og inneholder faktabasert informasjon, kontaktinformasjon, lenker til aktuelt regelverk og gode eksempler som viser hvordan man kan satse og få suksess. Veiledningen kan være et viktig verktøy både for offentlig ansatte og hestebransjen selv. Den er spesielt rettet mot landets kommuner, ettersom det er i kommunene den detaljerte samfunnsplanleggingen foregår, og fordi kommunen er aktuelle som kjøper av hestebaserte tjenester. Med dette verktøyet styrker Regjeringen hesteholdet til det beste for hele samfunnet, og bidrar til å legge til rette for næringsutvikling og verdiskapning i kommunene.
I tillegg skjer det flere ting i hestenæringen: Det forskes mye på hest i Norden. Før har forskningen rettet seg mot hestesykdommer, men nå blir det undersøkt hva slags samfunnsøkonomiske effekter hesten har. Det er også satt i gang et bevaringsarbeid for å ta vare på våre nasjonale hesteraser. I 2017 økte antall fødte fjordhestføll. Det er fortsatt behov for mer innsats, og et eget fagutvalg ved Norsk hestesenter gir anbefalinger om tiltak til handlingsplanen for bevaring av de norske hesterasene.
