Årets generalforsamling i paraplyorganisasjonen for avlsforbund for ridehester, World Breeding Federation for Sport Horses finner sted i Wien i Østerrike 18. til 21. oktober.
Programmet for den faglige delen inneholder spennende tema om innavl, lineær beskrivelse og gruppediskusjoner rundt stasjonstesting for hingster, samt hestevelferd i forbindelse med at hester forflytter seg mye rundt i ulike land.
Selve generalforsamlingen finner sted på tirsdag og inneholder blant annet valg av representanter til ulike verv og saker og innspill fra styret og medlemsorganisasjonene. Alle sakspapirer ligger på WBFSH sin hjemmeside.
Søndag ettermiddag ble det avholdt et møte i WHIRDEC (se tidligere møtereferater) hvor representanter fra Norsk Varmblod og Norges Rytterforbund/CompetIT var til stede som dreide seg om datautveksling mellom stambøker og sportsorganisasjoner.
Alle stambøker og sportsorganisasjoner har utfordringer når det dreier seg om utveksling av informasjon om hester mellom de ulike sportsforbundene, og også informasjon mellom passutstedende organisasjoner. En stor del av møtet dreide seg om nye EU-forordninger som får konsekvenser for Norsk Varmblod og Norge når det gjelder utstedelse av pass (nye krav til identifisering), samt kravet til nasjonal hestedatabase i alle EU-land (les mer på mattilsynet sine sider om kravet om nasjonal hestedatabase). Når det gjelder endrede krav til hestepass er dette noe som den enkelte oppdretter ikke blir berørt av. I denne EU-forordningen er det et absolutt krav om at hester som importeres til- eller befinner seg i landet, skal registreres i den nasjonale databasen. Denne registreringen skal skje via den respektive stamboken i det landet der hesten befinner seg. For ridehester betyr dette at hester som ikke har fått utstedt pass fra Norsk Varmblod som føll, eller tidligere er registrert i NV i forbindelse med utstillinger/kåringer/NBT eller tilsvarende må registreres.
Faglig del, mandag
Mandag var det en faglig del som tok for seg ulike avlsspørsmål og gruppediskusjoner med inviterte foredragsholdere fra ulike forskningsinstitusjoner i Europa.
Univ.Prof. Dipl.-Ing. Dr.Johan Sölkner
«Inbreeding and inbreeding depression and New views from a genomic perspective»
Av 386 000 lipizzanerhester var det kun 626 unike forfedre/individer i stammen – gjennomsnitig innavl var 7,25%. Tok blant annet for seg gjennomsnitlig innavlskoeffisient per Lipizzanerstutteri, og det var forskjeller mellom ulike stutterier.
Innavlsberegning avhenger av avstammingsregistreringen og antall generasjoner det beregnes innavl for. I tillegg antar vi at 50% kommer fra hhv. hingst og hoppe og 12,5% fra hver av besteforeldrene og 6,25% fra hver av oldeforeldrene. Dette er en veldig grov og generell antagelse som ikke helt stemmer i praksis fordi genene ikke nedarves rent statistisk i dyret. Med nye muligheter gjennom genomanalyse ser man at innavlskoeffisienten er veldig forskjelllig avhengig av om man beregner innavl basert på avstamming, eller genetiske markører. Hesten brukes nå mye som modelart i funksjonell genforskning.
Sammendrag av innlegget til Johan Sölkner (på engelsk)
Dr. med. vet Barbara Wallner
«Genetic characterisation of stallion lines using Y-chromosomal markers»
Hovedfokus i hesteavlen har vært etablering og vedlikehold av hingstelinjer, dette har medført at det kun er en håndfull hingster som står for farslinjene innen en rase eller stambok. Vi vet mye om hingstens bidrag i populasjonen og slektskapet mellom hingstelinjene, men vi har derimot mindre kunnskap om hingstenes opprinnelse. Så langt har vi kun hatt kunnskap om hingstenes opprinnelse gjennom skriftlige kilder, men med økt kunnskap om DNA og nedarving kan vi nå gjøre genanalyser for å øke kunnskapen om opprinnelsen. Y-kromosomet nedarves direkte i hingstelinjene uten at det rekombineres emd andre genotyper, dermed kan Y-kromosomet si mye om hingstenes opprinnelse, men det kan oppstå mutasjoner og andre spontane endringer i kromosomene som kan gjøre det litt mer utfordrende å følge Y-kromosomet bakover.
Hingstelinjene kan i hovedsak deles inn i fem grupper, og dataene viser veldig tydelig at Engelsk Fullblod har og har hatt en stor påvirkning på ridehestavlen.
Sammendrag av innlegget til Barbara Wallner (på engelsk)
Lucas Dr. sc. agr. Lukas Philipp Roos
«Inbreeding in the Holstein sport horse breed»
Et datasett på 129,923 holsteinere ble analysert for å fastslå den genetiske variasjonen, innavlscoeffisienter, fra når innavlen har oppstått og genetiske bidrag fra stamfedre og andre raser/stambøker. Datasettet som dannet grunnlag for analysene var alle hester født og registrert i holsteinerforbundet mellom 1990 og 2010. De fant at det var kun et fåtall hingster som sto for mesteparten av genetikken.
Sammendrag av innlegget til Lukas Roos (på engelsk)
Dr. Thomas Druml
«New methods for the validation of scoring results in the classification procedure of equine conformation»
Nye muligheter til å få nye fenotypiske egenskaper i hesteavlen. Hvordan kan man bruke bilder for å beskrive hesten, dette var noe av det første man gjorde ved århundreskiftet, men i det 19.århundre gikk man litt bort fra dette. Det å bruke bilder av hesten for å beskrive nye fenotypiske egenskaper, gjennom standardisering av bilder av hesten.
Sammendrag av innlegget til Thomas Druml (på engelsk)
Kathrin Burger
«Linear scoring in the Oldenburg sport horse breed»
Lineær beskrivelse gir en bedre beskrivelse av hesten enn tall, og det gir også en bedre forståelse av egenskapene og læringsmuligheter for oppdrettere, ryttere og andre. Lineær beskrivelse er også en god kalibrerings- og utdanningsmulighet for de enkelte dommerne.
Da Oldenburgforbundet startet lineærbeskrivelse utviklet de programvare for å bruke på nettbrett. Oldenburg startet med 120 egenskaper, og økte antall egenskaper til 160 etter at de hadde testet programmet. De registrerer kun egenskapene som gjør at enkelthestene utpeker seg, registreringene sendes inn og eierne får tilsendt et diagram av egen hest. Det er kun 7 til 16 egenskaper som registreres per hest. Alle egenskapene har blitt beskrevet, og det er forskjeller på hvilke egenskaper dommerne legger merke til og beskriver. Systemet blir aldri bedre enn de dommerne som bruker det.
Round Table discussion 1 – core values for show jumping
Delegatene ble fordelt i diskusjonsgrupper som skulle ta for seg et ønske fra FEI om at WBFSH skulle komme med fem til 10 kjerneegenskaper som sprangehesten trenger sett fra avlernes perspektiv. «Bestillingen» fra FEI kan dere lese her.
Alle gruppene var relativt unisone i oppfatningen om at hestens intelligens, ridbarhet, forsiktighet og mot er viktig. Helse og holdbarhet (basert på et korrekt og funksjonelt eksteriør) er også sentrale egenskaper. Det samme gjelder hestens utholdenhet og atletisme.
Flere fremhevet også viktigheten av gode databaser med god utveksling av informasjon, sammen med gjensidig respekt. Sporten må respektere de som produserer de produktene de bruker, mens oppdretterne viser respekt for sporten ved å forsøke å produsere hester som sporten etterspør.
Leopold Erasimus
«Horse breeding in Austria, tradition with a future»
Austrian Horse Breeding Association (ZAP), i fjor var det registrert 561 haflingerføll i 1531 Norikerføll og 375 Østerriksk varmblodføll.
Avlsmålet for Østerriksk Varmblod (AW) er at den skal være egnet som ridehest. Kriteriene for å registreres som føll er at de enten er renavlet eller kryssavlet med minst tre generasjoner AW eller andre rideheststambøker som tilfredsstiller de kravene som settes. Hingstene skal gå en stasjonstest på 70, eller 35 dager, alternativt så kan de godkjennes på bakgrunn av sportsprestasjoner.
Startprosenten hos AW er høy, hele 70% av fødte føll kommer til start i konkurranse på et eller annet tidspunkt i løpet av livet.
