Plutselig er føllet blitt 3 år og du har fått en ridehest! Kanskje du planlegger 3-årstest? Hva er en 3-årstest – hva skal du gjøre og hva forventes av hesten?

– Emilie Wood forteller om da hun hadde med sin hoppe Wood if Chi´can på 3-årstest
– Dommer Magne Lilleng deler sine tanker om 3-årstesten

♦ Våre 3-årstester er også åpen for hester fra andre stambøker ♦

Mer info finner du her:

De beste 3-åringene kvalifiserer seg til Elitefinale og Unghestfinale påfølgende vår (når de er 4 år). Sistnevnte holdes samtidig med Hingstekåring i Norsk Varmblod.

Tilbakeblikk på 3-årstesten arrangert av Norsk Varmblod 2017

Du vet den følelsen, når verdens peneste føll kommer til verden og alt du kan se for deg er alle drømmer som blir oppfylt, alle stevner du skal vinne og alle OL du skal delta på? Jeg hadde den følelsen en tidlig morgen 8. juli 2014, da verdens fineste, peneste og flotteste hoppeføll ble født.

Da hun i tillegg ble kåret til årets hoppeføll sprang på utstilling den høsten er det lett å bli litt cocky –  vi ble imidlertid pent satt tilbake på jorden under 3-årstesten på Drøbak Ridesenter 3. oktober 2017. 

Så her kommer min noe uhøytidelige oppsummering av 3 årstesten i regi av Norsk Varmblod 2. og 3. oktober 2017 – men før vi kommer så langt så la meg ta et lite tilbakeblikk på tiden frem til årets begivenhet!

Team Wood – som hovedsakelig består av Emilie (meg), mamma (Marianne), Cally (hestemamma, til pent kalt Chicane S) og Emma (da 3 år, nå 6 år – til pent kalt Wood if Chi’can) var alle fullstendig klar over at 3-årstesten var årets begivenhet og noe vi gledet oss stort til! Vi startet derfor tidlig i året med å gjøre de viktigste tingene: hodelag, sal, longering, tømmekjøring etc. Den 26. mars satt vi på stjerna for første gang, og to måneder senere debuterte vi på «hjemmestevne» hvor vi skrittet over bommer. Alt lå til rette for en god oppladning, og ikke engang litt sykefravær i juni skulle stoppe oss. Emma fikk en fin periode på beite den sommeren, og ladet opp til å vise alle hva hun var god for!

Etter ferien gledet vi oss til å gjøre siste finish på verket, og vi gledet oss stort til å løshoppe igjen – det hadde vi ikke gjort siden hun var to. Vi har vel alle sett filmer av flashy unghester som hopper hus første gang? Vi regnet jo selvfølgelig med at Emma ville se nøyaktig slik ut … den gang ei. Hvis man ser for seg en elg hoppe så tror jeg vi er nærmere! Likevel, sine egne barn er penest og vi var sikre på at dette skulle gå som smurt.

Lørdag 2. oktober satt vi nesa mot Drøbak og hesten gikk rett på og vi var klare for å briljere! Drøbak Ridesenter er jo en drøm av et sted og det ble fort ganske klart for oss at vi hadde gjort noe mindre forberedelser enn andre. For der var det virkelig mange flott unghester! Vi syns med ett vårt eget oppdrett så noe mindre flashy ut. Vi hadde nemlig ikke på sko, ikke barbert, og det ble ganske tidlig synlig at vår var litt mindre ridbar enn mange også. Men – hesten ble innlosjert i boks, klappet og godsnakket til siden det var første gang alene på tur, også gikk vi alle til sengs, klare for en ny og spennende dag.

Søndag morgen var første oppgave vetsjekk hvor hesten blir målt, besiktiget, og generelt sett over av veterinær. Dette foregikk ute mellom ridehallen og utebanen, og gikk veldig fint da hesten oppførte seg bra – so far, so good! En halvtime etterpå bar det inn i den store ridehallen, her var det klart for eksteriør og løshopping. Ved en eksteriørbedømmelse ser dommerne på hestens kropp, type og gangarter og gir en karakter fra 1-10. Etter dette blir hesten løshoppet og her er det mer fokus på teknikk, kapasitet og ridbarhet/temperament. Hvorvidt Emma gjorde et godt førsteinntrykk er noe usikkert da hennes første reaksjon var å stå på to og fekte mens dommerne skulle se på henne. Hun gjorde likevel en god eksteriørprøve og da resultatet ble hengt opp i kafeteriaen hadde hun gode karakterer med en helhet på 8.  Gjett om vi var stolte! Sprangprøven så vi gikk noe dårligere da «elge-Emma» kom på besøk igjen, men vi fokuserte på det positive og syns hun viste seg godt frem med tanke på at vi hadde hoppet lite i tiden før.

Noen timer senere var det klart for bruksprøve hvor hesten blir vist under rytter, og dommerne bedømmer gangarter, kapasitet og ridbarhet.  Med tanke på min «Wendy-drøm» nevnt tidligere i innlegget så var dagens rytter selvfølgelig meg. Jeg turte ikke varme opp lenge da hennes kondisjonsform var på linje med min (ikke-eksisterende), men jeg syns hun taklet svært godt å være i ny ridehall med mange flere ukjente hester. Så bar det inn på ring, og vi var så klare! Når det er din tur har du totalt 10 minutter å vise frem hesten, og du rir sammen med en annen ekvipasje slik at hesten ikke trenger å være alene. Jeg syns Emma oppførte seg pent og viste seg frem så godt hun kunne, vi hadde sett de andre unghestene og forstod ganske tidlig at vår «stjerne» lå noe bak utviklingsmessig, men vi hadde fortsatt et håp om at dommerne var like enige med oss om hvor flott hun var!

Til slutt var det tid for bedømming og det er en spent stemning i det man går inn på ring. Resultatene blir lest opp etter motsatt rekkefølge, altså vinneren blir lest opp tilslutt. Emma ble lest opp ganske tidlig i prosessen så vi skjønte at poengene ikke var akkurat slik vi hadde håpet. Det er lett å bli noe skuffet når dommer beskriver vår drømmehest som: «Utviklingsbar. For dagen noe matt og uinteressert.» Takk a’, Emma! Kunne du ikke vist litt gnist i dag?

Men fra spøk til alvor, det er nok mange ting vi kunne gjort annerledes om vi kunne skrudd tiden tilbake. Det første jeg ville gjort annerledes var å få litt mer hjelp i forkant. Vi har hatt stort utbytte av dette i tiden etter 3-årstesten og tror det har gjort mye for utviklingen hennes. I tillegg skulle vi nok ha forberedt henne bedre, både med tanke på løshopping, ridbarhet, og kondisjon. Likevel ser vi jo tilbake på helgen i Drøbak med kjempegode minner, en fantastisk opplevelse for oppdrettere, eiere og ikke minst en vanvittig stor lærdom for hesten. Jeg husker jeg dro hjem noe skuffet, men når jeg ser tilbake på det husker jeg kun det gode, hvor fint hesten oppførte seg, hvor fint vi hadde det sammen og ikke minst hvor lærerikt det er med tilbakemelding på hesten på et såpass tidlig stadium av treningen. Det tror og håper jeg gjør at vi har gjort en enda bedre jobb i ettertid. Og til info, vi har fortsatt verdens fineste hest – men noe OL blir det nok ikke på oss! ?

– Emilie Wood

3-ÅRSTESTEN

Tidligere er det skrevet om eksteriørbedømmelse av både føll, unghester og hopper. Når hestene er blitt tre år gamle, er det på tide med «noe mer» – en treårstest. Denne testen innebærer selvfølgelig også en eksteriørbedømmelse, både en lineær beskrivelse og en karaktersetting på de forskjellige momentene som inngår i bedømmelsen. Men i tillegg er det også på tide å se om de duger som ridehester – med rytter på ryggen. Det inngår også løshopping og en forenklet helseundersøkelse, samt måling.

For noen hester kan det være fornuftig å vente med testen under rytter til de er fire år gamle. Det kan være noen som er født seint på sommeren, eller de kan ha hatt en skade/sjukdom som gjør at de ligger litt etter i utvikling og utdanning, eller det kan være hester som er i sterk vekst opp mot bedømmingstidspunktet. Da er det bedre å vente et år.

3-årstesten starter med en forenklet helseundersøkelse og måling (stangmål og pipeomfang) hos veterinæren. Deretter skal hesten inn til eksteriørbedømmelse. Den vises først for hånd i skritt og trav, og så blir den sluppet løs for å vise bevegelser i trav og galopp. Løshoppingen kommer som en forlengelse av løsvisningen.

Det er en stor fordel at hesten har vært inne i ridehus på forhånd. Nytt sted, nye omgivelser, mange andre hester, dommere inne på banen, publikum på tribunen – alt dette vil kunne påvirke hvordan den unge hesten viser seg fram. Så at den har vært ute og sett litt mer enn stallen og ridebanen hjemme, er en kjempefordel.

Som treåring skal hesten kun gjøre rideprøve med egenrytter. Den bør kunne gå i en noenlunde stabil form og vise alle gangarter på begge hender for at rideprøven skal godkjennes. Hvis den skulle reagere på et eller annet inne i ridehuset under framvisningen, så er ikke dette avgjørende. Det er helt naturlig at en unghest «slår seg fra» om det plutselig skjer noe på tribunen, eller om noe i et hjørne virker veldig skremmende. Vi kan ikke forvente at en tre år gammel hest tar stabil støtte på bittet i enhver sammenheng. Men den skal gå fram for hjelperne og ikke være uvillig eller vanskelig. Vi ser noen ganger at rytteren rir i et for stort tempo. Det er ingen fordel! Hesten skal gå villig og taktmessig fram, men ikke overilet. Målet er at vi som dommere skal se de naturlige gangartene. Det er ingen dressurkonkurranse, men en kontrollert framvisning, i hovedsak i en stabil form, er selvfølgelig en fordel for å få fram det beste i hesten.

Ved bedømmelse av gangartene ser vi på hvor veivinnende bevegelsene er, hvor elastisk overlinja er, hvordan hesten bærer seg, hvor godt bakbeina kommer inn under hesten (innundergripen) og for galoppen, hvor velbalansert (eller ikke) den er. Det vurderes også hvor energiske/ikke-energiske bevegelsene er, hvor avspent/spent hesten er og om den er fokusert på oppgaven eller ikke.

Når det gjelder løshoppingen, er det vesentlig at hesten er litt trent på dette. Poenget er ikke at den skal ha hoppet mange hindere eller de høye hinderne, men at den forstår hva som skal skje, og at den er vant til å bli drevet fram. Det er viktig at det er korrekte avstander mellom hinderne i løshoppingsbanen. Start ikke med for stor avstand! På unghesttesten skal arrangøren ha medhjelpere som har erfaring med løshopping, men som utstiller må du gjerne si ifra om hesten ikke skal drives for mye fram, eller motsatt at den trenger ekstra hjelp for å ha nok framdrift.

For løshoppingen sin del har galoppen stor betydning – er den velbalansert, rommelig, regulerbar? Vi vurderer teknikken – frambein og bakbein over hinderne og hvordan hesten bruker ryggen i spranget. Taksering/avsprang er også viktig. Kapasiteten i hesten – er den stor eller liten? Er hesten forsiktig eller uforsiktig over hinderne? Retter den seg hvis den har gjort en feil? Og sist, men ikke minst, vurderer vi hvordan hesten takler hele løshoppingssituasjonen. Det vil ha stor betydning for hvor god hesten vil bli som spranghest i framtida.

Generelt så prøver vi at 3-årstesten skal være en positiv opplevelse både for hest, eier og rytter/mønstrer. Vi ønsker at det skal være en rolig stemning uten for mye jag og mas. Og det er lov å snakke med oss som er dommere, spørre om ting hvis noe er uklart. Målet med testen er jo at eieren skal få vist fram de kvalitetene som hesten har, og at vi som dommere skal få sett og registrert det samme.

– Dommer Magne Lilleeng