Avlsåret 2025 markerer et skifte for Norsk Varmblod. Med 156 registrerte føll er årets årgang den laveste siden perioden etter finanskrisen, da følltallene enkelte år var nede rundt 100 fødte føll.

Etter flere år med stabile og sterke føllårganger, viser 2025 en utvikling som peker mot en nedgang i norsk ridehestavl.

De siste fem årene har føllproduksjonen utviklet seg slik:

• 2020: 260 føll
• 2021: 223 føll
• 2022: 244 føll
• 2023: 268 føll
• 2024: 223 føll
• 2025: 156 føll

Etter en sterk periode i 2020–2023 har utviklingen snudd kraftig. Fra 2023 til 2025 er nedgangen på 41 prosent, og alene fra 2024 til 2025 faller følltallet med 30 prosent.

Hingstebruk i 2025

Årets hingstestatistikk viser en reduksjon i antall hopper i avl, og en konsentrasjon rundt enkelte populære hingster. Det er også verdt å løfte frem at den mest brukte hingsten i 2025 er en dressurhingst. Alle tre mest brukte dressurhingster er i tillegg norskfødte noe som gir positive ringvirkninger og et viktig signal i et år med lav totalproduksjon. Når oppdrettere velger hingster som er avlet, utviklet og tilgjengelige i Norge, bidrar det direkte til at disse hingstene faktisk kan satses på videre. Bruken av norske hingster styrker både avlsmiljøet og ryttermiljøet slik at vi i større grad kan beholde og utvikle hestene i Norge. 

Spranghingster med flest avkom i 2025

• Uncanto di Villagana – 9 avkom
• Ermitage Kalone – 6 avkom
• Tobajo Picez – 5 avkom
• Sky’s Optimus Prime – 5 avkom
• Cador – 3 avkom
• Jewel Ask – 2 avkom

Dressurhingster med flest avkom i 2025

• Stutteri B’s Something Beautiful – 14 avkom 
• Soros Darwin – 8 avkom 
• What a Feeling – 6 avkom
• Hesselhøj Donkey Boy – 6 avkom 
• My Vitality – 2 avkom
• Total Hope – 2 avkom
• Belamour – 2 avkom

Nedgang i avlen sett i et internasjonalt perspektiv

Nedgangen i norsk føllproduksjon må ses i sammenheng med utviklingen i Europa. Flere store avlsforbund rapporterer om 30 prosent nedgang siden 2021, og i enkelte tilfeller opp mot 40 prosent nedgang siden 2022. Den norske utviklingen ligger dermed i samme størrelsesorden som det som observeres internasjonalt.

Samtidig har Norge noen særtrekk som forsterker effekten:

• Importen av ridehester er høy, mange kjøpere velger ferdige unghester fra utlandet fremfor å kjøpe norskfødte føll.
• Kostnadsnivået i Norge er høyt, og marginene for oppdrettere er små.
• Endringer i forbrukerkjøpsloven har økt risikoen ved salg av ridehest i næringsvirksomhet. Endringen kom i 2024 og rammer spesielt de profesjonelle avlerne. 
• Markedet for unghester er krevende. Avlerne må sitte med større risiko og mer langsiktighet i sine investeringer og må kunne beregne å sitte lengre med avkommene.   

Nedgangen i føllproduksjon er derfor ikke et isolert norsk fenomen, men en del av en bredere europeisk trend. Likevel påvirkes Norge i større grad av importpresset enn mange andre land, og dette bidrar til at nedgangen oppleves mer markant.

For å gi et bilde på utviklingen i et større perspektiv har vi opprettet en illustrasjonsgraf som viser det rapporterte årlige antallet føll for Norsk Varmblod, Svensk Varmblod (SWB) og de tyske avlsforbundene (FN Verband) i perioden siden 2006. Dataene er hentet fra aggregert data fra Deutsche Reiterliche Vereinigung (FN) sine årsrapporter 2006–2025 og SWB årsstatistikk 2006–2025. Tallene kan avvike som følge av etterregistreringer og andre faktorer, men gir et bilde av hvordan hesteavlen har blitt påvirket av eksterne hendelser. En slik graf kan gi nyttig informasjon om hva som vil skje i sporten fremover når det blir mindre tilgang til hest både i Norge og internasjonalt. 

Hvor går veien videre?

Avlsåret 2025  er et lite vendepunkt for avlen i norge. Med den laveste føllproduksjonen på over et tiår og en nedgang som samsvarer med utviklingen i Europa, står norsk ridehestavl overfor ikke ubetydelige utfordringer. Valg av hingster viser at kvalitet og kjente linjer fortsatt prioriteres, og at avlen har et sterkt fokus på kvalitet, men det totale antallet hopper i avl er redusert.

Det man kanskje skal ha litt i bakhodet fremover er at denne faktiske situasjonen kan gi muligheter. I et marked med lavere føllproduksjon og økende import av ferdige unghester, kan norske oppdrettere som allerede har lovende unghester sitte i en gunstig posisjon. Når tilgangen på norskfødte ridehester blir knappere, vil kvalitetshester som faktisk finnes i landet kunne få økt verdi både økonomisk og sportslig med tanke på at den samme nedgangen i avlen skjer i øvrige land også. For oppdrettere som vurderer at unghestene deres har kapasitet og utviklingspotensial, kan dette være et tidspunkt hvor det er klokt å beholde dem litt lenger, la dem utvikle seg og møte markedet når etterspørselen igjen styrkes.

Hvordan avlen utvikler seg videre vil avhenge av markedet, økonomien og hvilke prioriteringer som gjøres i miljøet. Men historisk har norsk avl vist evne til å hente seg inn etter nedgangsperioder, og kvaliteten på de hestene som faktisk produseres er høy. 2025 kan derfor ikke bare ses som et år med lav produksjon, men også som et tidspunkt hvor grunnlaget legges for en mer målrettet og bærekraftig avl fremover. Det gir muligheter for de som satser på kvalitet, langsiktighet og gode unghester for å stå sterkere når markedet igjen snur